Generelt om slanking

Har du noen gang vurdert å slanke deg? Og droppet tanken? Det er kanskje like bra, fordi stort sett fungerer ingen

slankekurer. Dersom du allikevel skulle være så heldig å ta av noen kilo, er sjansen for at de kommer tilbake rimelig stor.

Det store problemet med slike kurer er at en gang må de avsluttes. Dermed får vi det vi kaller ”jojoeffekten” som i og for seg er mye mer skadelig enn fedme. Kiloene går like fort på som de gikk av. Kroppen kjenner ikke forskjell på sult og kur, og kan lett komme i en ”sultemodus”. Kroppen reduserer forbrenningen, når den får mindre kalorier eller går glipp av et måltid.

Dette kan medføre at du kanskje går ned i vekt, mens fettprosenten går opp. Personer som sitter mye stille, forbrenner nemlig muskelmasse før de forbrenner fett. På denne måten blir du tynnere, men samtidig mye slappere og usunn. Med andre ord så har kiloene ingenting å bety når du skal slanke deg.

Glem kiloene

Tenk aldri i kilo mer. Du kan like godt kaste badevekten med det samme. Trim og helse har i virkeligheten veldig lite med kilo og gjøre. Forestill deg en bryter på 190cm og 130 kilo. Alle forsikringsselskaper ville forutsatt at denne mannen led av overvekt. Selv om han kanskje har en fettprosent på 4, kontra en kontorarbeider som kan ha en fettprosent på 30. For å få den fysikken du alltid har ønsket deg må du redusere fettprosenten og øke muskelmassen. I stedet for gram og kilo, handler det om fettprosent og muskelmasse. For hver kilo muskel du legger på deg, kan du regne med å forbrenne 100 kcal mer per dag. Muskler bruker mye mer energi enn fett. Så dersom du har trent som bare juling og vekten går opp er det ikke dermed sagt at du er blitt mer usunn. Tvert i mot, sannsynligvis er du blitt mer markert og har mistet fett.

Kostholdet

Fra nå av må du holde et bedre øye til hva du spiser. Det er tre muligheter du kan gjøre dette på. For det første kan du føre en kostdagbok der du skriver hva du spiser. Les av hva det står på varedeklarasjonen. Adder proteiner, karbohydrater, og fett. Dette tar tid, men samtidig vil en kostdagbok gi deg en helt ny bevissthet om spisevanene dine. For det andre kan du få analysert kosten av en ernæringsexpert. Dette koster deg litt, men det kan være vel vært pengene, da du får personlig kontakt og oppmuntring. For det tredje kan du finne deg et program på datamaskinen som regner ut alt du har spist og analyserer kosten din.

For å miste fett må du ha et daglig underskudd av det du forbrenner. Det beste er å ha et underskudd på ca 500 kalorier per dag. Dermed unngår du å miste muskler som igjen er med på å holde forbrenningen din oppe. Mister du mer enn en halv kilo i uken, må du øke kalorimengden. Ellers tærer kroppen må musklene. Regn ut hvor mye du forbrenner, og trekk fra 500, så vet du hvor mye du kan få i deg av kalorier per dag.

Vi har vent oss til å spise tre ganger om dagen. I virkeligheten er dette usunt og unaturlig. Det er mye bedre med 5-6 mindre måltider enn 3 store. Dette hindrer deg å gå amok når måltidet først kommer, samtidig som det øker forbrenningen din. Frokosten bør bestå av 25% av ditt daglige energibehov, lunsj og middag : 2 ganger 30% og mellommåltidene : 3 ganger 5%. Flesteparten av oss stapper i seg de fleste kaloriene etter kl 17. Dette er glimrende dersom du er ute etter å lagre mer fett. Dersom du ikke ønsker dette bør du spise mest før kl 13. Da vil du fylle drivstoff og holde stoffskiftet høyt.